Størrelsen og formen på brilleglasset som tilpasser seg formen på innfatningen etter bearbeiding av råfilmen avhenger naturligvis av kurven til innfatningens innerkant. Linsen skal indikere horisontal retning og nesesiden, ellers vil den asymmetriske linsen få en helt annen form etter å ha blitt rotert. Størrelsen på objektivet uttrykkes både av referanselinjelengden og referanselinjehøyden (referanselinjemetoden), nemlig AA'×B'B, i mm (for eksempel 46× 40); eller uttrykt ved de horisontale og vertikale dimensjonene til det omskrevne rektangelet ( Box-metoden).
Formen på linsen er representert av formforskjellen. Den såkalte arkformforskjellen er forskjellen mellom lengden på referanselinjen og høyden på referanselinjen (referanselinjemetoden), eller forskjellen mellom de horisontale og vertikale dimensjonene til det omskrevne rektangelet (rammemetoden). Alt som ikke er spesifisert er grunnlinjemetoden. For eksempel har et objektiv med en størrelse på 46×40 en arkformforskjell på 6 (det vil si 46-40). De forskjellige linseformene til noen linseserier er representert av linseforskjellen. Formforskjellen er 3 eller 4, som er en høy form; formforskjellen er 10, som er en kort form. Tidlige linser var symmetrisk-runde eller ovale. Formforskjellen på den runde linsen er 0, den korte ellipsen er 4, og den lange ellipsen er 9. Koble halvsirkelen under halvellipsen for å bli en"Pantoskopisk rund oval" (Pantoscopic Round Oval, PRO), det er mange typer arkformforskjeller, arkformforskjellen er større kalles"vidt synsfelt" form. I tillegg er det"konturform","kvadratform","uendelig form" og"sportsform" og så videre. Endringen i formen på linsen skyldes i hovedsak kontinuerlig renovering av moderne brilleinnfatninger. Rammer med forskjellige referanselinjelengder (for eksempel 40, 42, 44, 46), kan ha samme arkformforskjell 4 (for eksempel 40×36, 42×38, 44×40, 46×42), men de er ikke gjensidig utelukkende Forholdet, så arkformen er også annerledes.